|
Me reise med ein skrøplige båt
og 'jordå' kalles den.
Me hørre både latter og gråt
og varme songar, venn –
Di går om både åsar å eng
om kløver, løvetann.
Det suse fra kverr felestreng
spent fra strand te strand
Om kvinne og om mann,
om barn i alle land.
Di songar små
må alltid få
vær' mærr enn skrift i sand.
Eg tror iblant at båten går ner
i sol i sør og nord
hvis solå blir ei sterkare sol
enn hav kan ha om bord.
Det e for tunge frakt.
Og bak står hat og makt.
Men likavel –
på alle fjell
må håpet holla vakt.
Så longe tid som kverr passasjer
på 'jordå' har ei snor
som binde di te livet her
og alt så modig gror,
HATA BİLDİR
|
Yorum Yapın